Vedlegg
Vedlegg 1: Klimaregnskap 2024
Begrepsforklaringer i forbindelse med klimaregnskapet:
- Utslippsfaktor: Et estimat på hvor mye klimagasser den enkelte aktiviteten faktisk forårsaker. Det finnes ulike metoder for å komme frem til et estimat, altså ulike formler for å beregne utslipp fra samme type aktivitet.
- Dekningsgrad: Andel av porteføljen som er inkludert i klimaregnskapet. Vi har ikke beregnet eksakte andelstall, men ser på dette som et forbedringspunkt frem til rapporteringsplikten inntreffer. For PM og motoriserte kjøretøy har vi en høy andel. For BM og Landbruk er utslippene underestimerte og et punkt for forbedring gjennom 2025.
- Baseår: Året som benyttes for å se på utviklingen i utslipp over tid. Siden vi nå utarbeider vårt første klimaregnskap, har vi ikke tidligere resultatindikator for virksomheten. Klimaregnskapet for 2024 blir derfor baseåret for fremtidig rapportering i arbeidet for Eika-bankenes felles klimaambisjon om netto nullutslipp innen år 2050.
- Markedsbasert vs. Lokasjonsbasert: For å beregne klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsforbruk kan både en markedsbasert og lokasjonsbasert metode anvendes. Metodene tar høyde for energimiksen Lokasjonsbasert metode beregner utslipp basert på hvor i verden man befinner seg og hvordan strømmen produseres der. Markedsbasert metode tar markedsmekanismer med i beregningen og inkluderer utslipp avhengig av om man kjøper strøm med eller uten opprinnelsesgarantier (garantert fornybar strøm). Strøm uten opprinnelsesgarantier vil basere seg på residualmiksen. Banken rapporterer både markedsbaserte og lokasjonsbaserte utslipp.
- Miljøfyrtårn: Miljøfyrtårns klimaregnskap er basert på GHG-protokollen, som er den mest kjente standarden for rapportering av klimagassutslipp. Alle Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter skal årlig fylle ut sine aktiviteter (klima- og miljødata) i skjemaet for innrapportering i styringsverktøyet. Basert på data/informasjonen som er rapportert inn, beregnes utslippstall automatisk og fremstilles i et klimaregnskap
Finansierte utslipp av bolig
Finansierte utslipp fra boliglån inkluderer alle lån til kjøp eller refinansiering av boligeiendom til privatpersoner. Det rapporteres på totalt energiforbruk, energiforbruk per kvadratmeter og klimagassutslipp per kvadratmeter i tillegg til klimagassutslipp fra porteføljen. De finansierte utslippene for boliglån er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data fra Eiendomsverdi, og bankens egne regnskapstall fra porteføljen.
Klimadata
Dataene fra Eiendomsverdi består av estimerte energimerker, beregnet energiforbruk, og beregnet CO2-utslipp. Denne dataen er av datakvalitet 4 etter PCAFs datakvalitetshierarki, der datakvaliteten rangeres mellom 1 og 5 der 1 = høy datakvalitet og 5 = lav datakvalitet. Finans Norge avventer avklaring fra PCAF på om metoden for beregning av utslipp har en datakvalitet på 3 eller 4. Inntil videre har Finans Norge valgt en konservativ tilnærming og tilordnet metoden en datakvalitet på 4. Det er denne datakvaliteten som benyttes i bankens klimaregnskap for 2024.
| Datakvalitet (PCAF) | Beregningsmetode | Alternativ | Variabel |
|---|---|---|---|
| 1 | Kategori 1: Rapportert utslipp fra selskapet | 1a | Verifiserte, rapporterte utslipp |
| 2 | 1b | Rapporterte, ikke-verifiserte utslipp | |
| Kategori 2: Beregnede utslipp basert på fysisk aktivitet | 2a | Beregnede utslipp basert på energiforbruket og tilhørende utslippsfaktorer | |
| 3 | 2b | Beregnede utslipp basert på energiforbruket og tilhørende utslippsfaktorer | |
| 4 | Kategori 3: Beregnede utslipp basert på økonomisk aktivitet | 3a | Beregnede utslipp basert på selskapets omsetning og bransjespesifikke utslippsfaktorer per omsetning |
| 5 | 3b | Beregnede utslipp basert på selskapets balanseverdier og bransjespesifikke utslippsfaktorer per verdienhet |
Dataene som leveres av Eiendomsverdi er basert på modellering og scenariobruk som tar utgangspunkt i tilgjengelig data om blant annet bygningsmasse, norske klimasoner og offentlige utslippsfaktorer fra NVE.
Regnskapstall
For beregning av bankens andel av utslippene fra boligene i porteføljen, deles utestående eksponering mot boligene på boligenes verdi ved kontraktinngåelse. Der det ikke er mulig å oppdrive opprinnelig verdi av bygget, benyttes siste tilgjengelige eiendomsverdi. Verdigrunnlaget for boliger er noe banken vil jobbe ytterligere med gjennom 2025 som et forbedringsområde inn mot neste års rapportering.
Finansierte utslipp av næringsbygg
Finansierte utslipp fra næringseiendom inkluderer finansiering av næringseiendom som benyttes til kommersielle formål, definert om inntektsskapende virksomhet gjennom utleie av for eksempel kontor, hotell, lagerbygg eller utleieboliger. Dette gjelder uavhengig av om låntaker eier eiendommen direkte eller gjennom et selskap. Finans Norge anbefaler å inkludere klimagassutslipp relatert til utleieboliger i aktivaklassen næringseiendom. Investeringer eller lån der eiendom er pantsatt for andre formål enn til kommersielle utleie av næringseiendom og boligutleie, er ikke dekket under næringseiendom.
De finansierte utslippene for boliglån er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data fra vår leverandør Netto, og bankens egne regnskapstall fra porteføljen.
Klimadata
Dataene fra Netto består av estimert energimerke, beregnet energiforbruk og beregnet CO2-utslipp. Denne dataen er av datakvalitet 4 etter PCAFs datakvalitetshierarki. Også for næringsbygg har Finans Norge valgt en konservativ tilnærming og tilordnet metoden score 4.
Dataene som leveres fra Netto er basert på modellering og scenariobruk som tar utgangspunkt i tilgjengelige data om blant annet bygningsmasse, norske klimasoner og offentlige utslippsfaktorer fra NVE.
Regnskapstall
PCAF-standarden anbefaler å bruke eiendommenes verdi ved kontraktinngåelse (finansieringstidspunkt) i nevneren for fordeling av utslipp, samt at denne oppdateres ved fornyelse av lånet eller ved andre endringer. Dersom finansforetakene ikke har verdi ved kontraktinngåelse, kan de bruke nåværende verdi, men låse denne for fremtidig rapportering. Verdigrunnlaget for næringsbygg er noe banken vil jobbe ytterligere med gjennom 2025 som et forbedringsområde inn mot neste års rapportering.
Finansierte utslipp i landbruket
Finansierte utslipp for landbruk inkluderer personer eller selskaper som er aktive produsenter.
Klimadata
De finansierte utslippene for landbruk er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data om bedriftskunder fra produksjons- og avløsertilskudd fra jordbruksforetak fra Landbruksdirektoratet, og bankens egne regnskapstall fra porteføljen. I tråd med anbefalinger fra Finans Norge er utslippsfaktorer hentet fra Platon-rapport 5/2022. Beregningsverktøyet som banken har tilgang til via Eika, gir en score på 3 etter PCAFs datakvalitetshierarki. Vi har ikke inkludert opptak av skog for beregningen av finansierte utslipp i landbruket.
MelhusBanken har valgt å inkludere dieselforbruk fra landbruksmaskiner i beregningene for landbruket, fremfor aktivaklassen motoriserte kjøretøy. Maskinene er en naturlig del av det å drive med landbruk og vi finner det derfor hensiktsmessig å plassere i denne kategorien.
Regnskapstall
Bankens andel av utslipp beregnes ut fra eksponering mot landbrukskunden sett i forhold til verdien av denne kundens pant. Altså fordeles klimagassutslippene basert på kundens belåningsgrad LTV. Belåningsgraden beregnes på bakgrunn av bankens verdsettelsesmodell for landbruket, og inkluderer i mange tilfeller også bondens hus. I Norge er typisk bankfinansiering av landbruket en blanding av hus og gårdsdrift, som regel uten av banken har mulighet til å identifisere hva lånet som går til hva. I praksis blir dermed finansieringsgraden i mange tilfeller felles for hus og gårdsdriften.
Finansierte utslipp av lån til motoriserte kjøretøy
Finansierte utslipp fra motoriserte kjøretøy inkluderer lån til privatpersoner der hensikten med låneopptaket er kjøp at et motorisert kjøretøy, også kalt salgspantlån. MelhusBanken praktiserer i liten grad finansiering av motoriserte kjøretøy, men vi har noen objekter i våre bøker.
Klimadata
De finansierte utslippene fra motoriserte kjøretøy kan beregnes ved hjelp av Eika sitt verktøy som tar utgangspunkt i fire ulike typer kjøretøy: Personbil, buss, små godsbil og stor lastebil, samt fire ulike typer drivstoff: Bensin, diesel, elektrisk og ladbar hybrid (plug-in-hybrid). Ikke-ladbare hybridkjøretøy regnes som bensin eller dieselbiler etter hva slags drivstoff kjøretøyet bruker.
Data om kjørelengder er hentet fra SSB, mens utslippsfaktorene er hentet fra Miljødirektoratet (for bensin og diesel). Utslippsfaktor for strøm (el-bil) er hentet fra NVE og oppdateres årlig. Verktøyet fra Eika gir datakvalitet 5 etter PCAFs datakvalitetshierarki.
Regnskapstall
Kjøretøyets utslipp fordeles basert på bankens utestående eksponering mot kjøretøyene, og kjøretøyenes verdi ved kontraktinngåelse. Dersom kjøretøyenes verdi ved kontraktinngåelse ikke er kjent, benyttes en konservativ tilnærming om en antagelse på 100 % LTV.
| Utslippskilde | Utslipp 2024 (Lokasjonsbasert) | Utslipp 2024 (Markedsbasert) | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Scope 1 | |||||
| Bankbil | Diesel (personbil/varebil) | 1,5 | tCO2e | 1,5 | tCO2e |
| Sum Scope 1 | 1,5 | tCO2e | 1,5 | tCO2e | |
| Scope 2 | |||||
| Elektrisitet | Elektrisitet - Melhus | 3,4 | tCO2e | 134,3 | tCO2e |
| Elektrisitet - Heimdal | 0,3 | tCO2e | 13,9 | tCO2e | |
| Elektrisitet - Bassengbakken | 1,0 | tCO2e | 41,6 | tCO2e | |
| Elektrisitet - Ler | 0,2 | tCO2e | 9,0 | tCO2e | |
| Elektrisitet - Korsvegen | 0,2 | tCO2e | 6,9 | tCO2e | |
| Sum Scope 2 | 5,2 | tCO2e | 205,7 | tCO2e | |
| Scope 3 | |||||
| Avfall | Avfall | 0,3 | tCO2e | 0,3 | tCO2e |
| Pendling til/fra jobb | Bil (elbil) | 18,7 | tCO2e | 18,7 | tCO2e |
| Bil (fossil) | 165,4 | tCO2e | 165,4 | tCO2e | |
| Buss/tog | 0,8 | tCO2e | 0,8 | tCO2e | |
| Forretningsreiser | Kjøregodtgjørelse | 3,6 | tCO2e | 3,6 | tCO2e |
| Flyreiser, Norge og Norden | 22,2 | tCO2e | 22,2 | tCO2e | |
| Togreiser | 1,6 | tCO2e | 1,6 | tCO2e | |
| Finansiering | PM | 692,7 | tCO2e | 23 457,4 | tCO2e |
| BM | 424,0 | tCO2e | 9 178,0 | tCO2e | |
| Landbruk (inkl. dieselforbruk) | 1 300,3 | tCO2e | 1 300,3 | tCO2e | |
| Motoriserte kjøretøy | 3,9 | tCO2e | 3,9 | tCO2e | |
| Sum Scope 3 | 2 633,9 | tCO2e | 34 152,5 | tCO2e | |
| TOTALT UTSLIPP | 2 640,5 | tCO2e | 34 359,7 | tCO2e | |
Vedlegg 2: Handlingsplan for likestilling og mangfold 2025
I tabellen nedenfor fremkommer de tiltak banken har planlagt for 2025 på bakgrunn av dette arbeidet:
| Område | Beskrivelse av tiltaket | Bakgrunn for tiltaket | Mål for tiltaket |
|---|---|---|---|
| Rekruttering/ likebehandling | Bevissthet rundt likebehandling i rekrutteringsprosessen, utfordre på krav til stillingen som kan oppleves ekskluderende, ha et eget avsnitt om mangfold i utlysningsteksten | En ryddighet og bevissthet i rekrutteringsprosess åpner muligheten for lik behandling, uavhengig av etnisitet, identitet, religion, og funksjonsevne. | Tiltrekke oss flere nyansatte med ulik bakgrunn slik at ansattegruppa i større grad reflekterer befolkningen ellers. |
| Rekruttering/ Inkludering og mangfold | Minimum 1 kandidat med minoritetsbakgrunn, og/eller nedsatt funksjonsevne skal tas inn til intervju, hvis kandidaten ellers fyller minimumskravene som stilles til stillingen. | Banken har få/ingen med minoritetsbakgrunn/funksjons- nedsettelse i ansattegruppa. Ved å få aktuelle kandidater inn på intervju, er terskelen senket for at kandidaten kan bli vurdert som aktuell. | Øke andel ansatte med minoritetsbakgrunn/ nedsatt funksjonsevne. |
| Rekruttering / Kjønn | Kjønnssammensetning i aktuell rekrutterende avdeling kartlegges i forkant av utlysning. | Kjønnssammensetningen er ulik i ulike deler av organisasjonen. Det er viktig å jobbe for en kjønnsbalanse totalt sett i banken, men også at de ulike avdelingene har en god kjønnsbalanse. | "Minst 40 % av hvert kjønn i alle avdelinger i banken. Mål om at underrepresentert kjønn skal bli med inn i finalerunden i en rekrutteringsprosess." |
| Likestilling kjønn innen ledelsen | Systematisk gjennomgang av kjønnsfordeling i forkant av rekruttering av ledere og tyngre fagstillinger. Ved avvik på mer enn 10%-poeng, skal det fokuseres og prioritet for økt kjønnsbalanse ved rekruttering til slike stillinger | Kjønnsbalanse i ledende stillinger/ tyngre fagstillinger er viktig, og fokus på dette i rekrutteringsprosessene sikrer en balanse i fortsettelsen. | Ideelt ønsker vi en kjønnsbalanse med 50 % kvinner og 50 % menn på alle ledernivå og tyngre fagstillinger |
| Rekruttering/alder | Se på alderssammensetningen i bedriften i prosessen med rekruttering. Fokusere på å invitere kandidater fra ulike aldersgrupper inn på intervju. | 33 % av alle nyansatte siste år er under 30 år. Ingen over 50 år. Økt bevissthet i rekrutteringsprosessen kan bidra med å balansere aldersfordelingen bedre. | Øke andelen yngre (under 30), og eldre (over 50) som rekrutteres inn i bedriften. |
| Lønns og arbeidsvilkår/ kjønn | Systematisk gjennomgang av lønnsforskjeller mellom kjønn i forbindelse med lokal lønnsforhandling. | Lønnsgapet mellom menn og kvinner har blitt redusert siste år, da kvinner har hatt en gjennomsnittlig lønnsøkning på 6,2 %, mot 3,6 % på menn. | Mer utjevning av lønnsforskjeller, videreføre allerede positiv trend. |
| Forfremmelse- og utviklingsmuligheter | Alle ledige stillinger blir lyst ut internt. Bedriften legger til rette for intern rekruttering ved bruk av kompetanseheving. | For å legge til rette for interne karrieremuligheter er det viktig at alle får mulighet til å konkurrere om ledige stillinger, også de som i utgangspunktet ikke fyller kompetansekravene. | Økt bruk av intern rekruttering og kompetanseutvikling for eksisterende ansatte. |
| Balanse arbeid/fritid | Tilrettelegge for at ansatte kan kombinere arbeid med familieliv gjennom videreføring av fleksitidsordning, og etablering av gode rutiner for hjemmekontor | Balansen mellom arbeid og fritid kan bedres ved at ansatte benytter seg av mulighetene som ligger i eksisterende ordninger i dag. | God tilrettelegging i ulike livsfaser letter totalbelastningen for ansatte, og forhindrer spesielt korttidsfravær. Få etablert gode rutiner for hjemmekontor i banken. |
| Balanse arbeid/fritid | Utfordre ansatte til å ta et likt ansvar i hjemmet, uavhengig av kjønn. Dette kan gjøres ved å ha fokus på dette i individuelle oppfølgingssamtaler med ansatte. | Liten kjønnsforskjell på hvem som tar ut syke barn-dager i banken, om man tar utgangspunkt i de med rett til fraværsdager. Andel menn med rett til sykt barn er 27% Andel som faktisk tar ut sykt barn-dager er 24%. | Opprettholde jevn fordeling mellom kjønnene |
| Tilrettelegging/ universell utforming | Etablere en praksis i pre-onboardingsfasen, der leder/HR kontakter den nytilsatte for avklaring rundt spesielle behov for tilrettelegging av arbeidsplassen m.v. | Sikre at kontorene våre har universell utforming og at det tilrettelegges for den enkelte ansattes behov. | Sikre at nyansatte får nødvendig tilrettelegging på arbeidsplassen. |
| Likestilling og mangfold | Gjennomføre kompetanseheving innen mangfoldskompetanse for alle ansatte i bedriften, inkludert mangfoldsledelse for ledere med personalansvar. | For å øke bevisstheten rundt egen rolle i mangfoldsarbeidet, er det avgjørende at ansatte vet hva bedriften legger i likestilling, mangfold og inkludering. Faktabasert opplæring og praktisk trening er verktøy for å bygge kompetanse og øke bevisstheten rundt egne fordommer for å skape en mer inkluderende arbeidsplass. | Alle ansatte deltar i felles workshop for likestilling og mangfold. Dette vil bidra til at ansatte opplever tilhørighet, frihet til å uttrykke sine meninger og ti lå være seg selv. |
| Likestilling og mangfold | Økt fokus på markering av likestilling, inkludering og mangfold internt og ekstern i banken (f.eks Pride og samenes nasjonaldag.) | Økt fokus på spesielt mangfold er med å bygge en kultur for inkludering og mangfold, og bygger ned barrierer. | Økt fokus på mangfold gjennom de små ting i arbeidshverdagen vil øke bevisstheten hos de ansatte på dette området og er med å skape en mer robust organisasjon. |